The Cosmopolitan Chicken Project
Koen Vanmechelen
13.9.–8.12.2024
The Cosmopolitan Chicken Project (CCP) av den belgiske kunstneren Koen Vanmechelen utforsker det grenseløse potensialet i biologisk og kulturelt mangfold. Det som i 1999 begynte med å krysse den belgiske hønserasen Mechelse Koekoek med den franske rasen Poulet de Bresse, har gjennom en periode på 25 år utviklet seg til et omfattende avlsprosjekt som utfordrer monokultur i både bokstavelig og overført betydning. Høner har i likhet med mange andre arter blitt avlet for å tilfredsstille menneskelige behov, uten hensyn til dyrenes helse og velferd. Hver krysning som gjøres gjennom CCP kan potensielt styrke både helsen og motstandsdyktigheten til den nye kyllingen. Prosjektets sluttmål er å avle frem en kosmopolitisk høne med genmateriale fra alle hønseraser i hele verden.
Kan CCP også lære oss noe om menneskelige samfunn og mangfold? Hver gang prosjektet presenteres et nytt sted åpner det for etiske diskusjoner om spørsmål knyttet til for eksempel dyrevelferd, globalisering eller genmanipulering. Kyllingene som klekkes på Kunsthall 3,14 er prosjektets generasjon #29. Det er en krysning mellom norsk jærhøns (den eneste gjenlevende norske landrasen av høns) og den foregående generasjonen med genmateriale fra 28 andre raser fra hele verden. I utstillingen møter man en jærhøns-hane, generasjon #28 høner, og egg i en rugemaskin. Når eggene klekker i løpet av utstillingsperioden, er en helt ny generasjon kosmopolitisk høne kommet til verden: Mechelse Jær – CCP 29.
Mechelse Jær trosser monokoltur
En viktig del av CCP er kunnskapen om hvordan alle verdens høneraser nedstammer fra én enkelt felles forfar: Bankivahanen, også kalt rød jungelhøne, er en hønsefugl som lever i tette jungelområder i Sørøst-Asia. Mennesker migrerer i håp om å finne mat og husly, men også for å unnslippe konflikt, fattigdom, religiøs intoleranse eller politisk undertrykkelse. I tusenvis av år har mennesker tatt med seg høner på flyttelasset til nye regioner rundt om i verden, som har utviklet seg til utallige innfødte raser med unike karakteristikker. Hønens evolusjon er med andre ord nært forbundet med menneskelig migrasjonshistorie, som altså påvirker lokale og globale økosystemer på tvers av arter.
Baksiden ved denne utviklingen er at hønserasene som er formet av mennesker gjennom mange år med selektiv utvelgelse, i mange tilfeller risikerer å bli for isolerte, med for begrensede genforråd til å være levedyktige. Monokultur, eller ensartet kultivering, truer fremtiden til alt liv. I levende organismer som høner og mennesker, kan innavl føre til nedsatt evne til å tilpasse seg miljøforandringer så vel som arvelige sykdommer og fertilitetsproblemer. Lignende konsekvenser finner man også ofte i små, lukkede samfunn, hvor mangel på stimuli utenfra kan gjøre samfunnsstrukturer rigide og hemme kreativitet. Risikerer man at liv stopper opp uten kulturutveksling? Vanmechelen prosjekt udfordrer monokultur og presenterer mangfold som det eneste bæredyktige alternativet for vår felles videre utvikling, men det har ikke vært uten utfordringer. Når ulike kulturer kolliderer oppstår det ofte konflikt, og uforutsigbarheten ved krysningene kan dessuten skape etiske dilemma. Dette gjelder også i utstillingen på Kunsthall 3,14, som speiler vår kontinuerlige balansegang mellom utforskning og forankring, det lokale og det globale.
Book of Genomes – Krysning mellom kunst og vitenskap
I utstillingen på Kunsthall 3,14 kan besøkende studere en genombok der den tusen-sider-lange DNA-koden til en av de kosmopolitiske hønene er nedskrevet. Høner og mennesker deler 75% DNA, og har dermed kanskje flere likheter enn forskjeller. Men til tross for det tette båndet mellom de to artenes historie der hønen har vært menneskets kanskje aller mest verdifulle følgesvenn – den er til og med hellig i noen kulturer – er hønen likevel en av de aller grovest utnyttede artene i verden.
Vanmechelens dype fasinasjon for hønen og dens genetiske identitet begynte allerede i barndommen da familien hadde fjærkre i hagen. Han opplever jordbruksmaskineriets skadelige virkning på hønene som et tydelig eksempel på hvordan menneskeheten prioriterer egne behov på bekostning av andre arter. Som sådan er The Cosmopolitan Chicken Project ikke kun en kunstteoretisk verdierklæring, men også en praktisk inngripen i moderne landbrukspraksis. I likhet med CCP-hønene, er Vanmechelens arbeid i seg selv hybrid – en krysning mellom kunst og vitenskap.
Dyr og mennesker i kunsten
Dyr har figurert som både motiv og inspirasjon i kunsten så langt tilbake som i de eldste kjente hulemaleriene. Dessuten har både døde og levende dyr blitt brukt aktivt i kunstproduksjon over hele verden: knokler omgjøres til skulpturer, insekter og blod benyttes til å skape farger, pattedyrshår brukes til pensler, mens egg og andre animalske produkter brukes i både bindemidler og maling. Levende dyr er også å finne i moderne kunst, og direkte genetisk manipulasjon er heller ikke fraværende i samtidskunsten. Selv om Vanmechelens arbeid innebærer selektiv avl, er ikke direkte genetiske inngrep del av hans kunstneriske metode. Når Vanmechelen har plukket ut en ny rase som introduseres til CCP, får naturen gå sin gang. Dyrenes velferd er kunstnerens førsteprioritet, og han griper kun inn med rugemaskiner for å klekke eggene. Her aktualiseres sammenhengen mellom naturen, kulturen og vitenskapen. Prosjektet skaper ofte etiske debatter, og Vanmechelen er ikke fremmed for kontrovers. Er kyllingen subjekt eller objekt? Hvem er det egentlig som har makten i prosjektet? Er det den menneskelige kunstneren, kyllingene og de til tider uforutsigbare krysningene, eller ligger makten i selve samspiller mellom menneske og dyr?
I utstillingssammenheng er dyr åpenbare blikkfang som gjerne vekker kontrovers. Samtidig kan den usedvanlige konteksten som gallerirommet utgjør være en utmerket anledning til å igangsette viktige samtaler, utfordre myter, og ikke minst avkrefte feiloppfatninger som ellers kunne gått ubemerket hen i samfunnet. Paradoksalt nok kan utstillingssituasjonen virke både fremmedgjørende og samlende når vi utforsker forholdet mellom menneskedyr og andre dyr.
The Cosmopolitan Chicken Project streber mot å gjenopprette den tapte verdigheten til en av menneskets mest standhaftige og varierte medarter. Vanmechelens kunst motstår fristelsen å nedvurdere dyret til et flerbruksobjekt som gir mennesket alt det ønsker seg. Fuglen trenger å gjenerobre sin opprinnelige egenverdi. Hønens utvikling angår oss alle, og her reflekteres den store verdien i ulikhet og i en natur i stadig utvikling.
Koen Vanmechelen (f. 1965) er en internasjonalt anerkjent kunstner som arbeider på tvers av medier og disipliner i krysningspunktet mellom kunst, vitenskap, filosofi og bærekraftig samfunn. Sentrale tema i hans kunstnerskap er biologisk mangfold, fruktbarhet og en uendelig jakt på balanse. I 2010 ble han tildelt æresdoktorgrad fra Universitetet i Hasselt. Han har også vunnet priser som Golden Nica Hybrid Art (Linz, 2013) og Global Artist's Award (Venezia, 2013). Utover å stille ut regelmessig på Veneziabiennalen, er hans verk blitt vist på bl.a. Uffizi-galleriet (Italia), V&A Museum (UK) og Museo Nacional de Bellas Artes de La Habana (Cuba). Globalt har han hatt over 90 soloutstillinger, og vært utstilt i over 250 gruppeutstillinger. Vanmechelen har også opptrådt på World Economic Forum (2008) og på forskjellige TED-konferanser. Siden 2017 har han hatt base i Genk i Belgia, hvor han har skapt LABIOMISTA; en park på 24 hektar, hvor kunst og de mest forskjelligartede dyr lever side om side blant landskapsinstallasjoner og fantastisk arkitektur. LABIOMISTA er materialiseringen av Vanmechelens kunstneriske og filosofiske visjon, frembrakt av troen på kunst som en drivkraft for gjensidig forståelse og veiviser i søken etter svar på de store utfordringene i det 21. århundre: forholdet mellom natur og kultur, og særlig utviklingen av bærekraftige samfunn.
Kuratert av Malin Barth